Tilbaketreknings-refleksen og/eller Frykt - og paralyserefleksen utløses fra ryggmargen fra ca 5. -6. uken, da fostret trekker seg tilbake ved berøring. Den skal integreres og overgå i Mororefleksen. Dersom det ikke skjer vil både Mororefleksen og TLR kunne være vanskelige å integrere. Refleksens oppgave er å beskytte fosteret mot stress bl.a og den utløses som en reaksjon av sjokk, urørlighet og panikk. 

MORO-REFLEKSEN OPPSTÅR MELLOM 9. OG 12. FOSTERUKEN, og skal være fullt utviklet ved fødselen, integrert ved 2 til 4 måneders alder, da den endres til en voksen "startle"-reaksjon (Strauss refleks). I tillegg til sin alarmfunksjon regnes Mororefleksen for å være viktig for utviklingen av barnets pustefunksjon. Mororefleksen er en multisensorisk refleks, hvilket betyr at den utløses av, og påvirker, mange ulike sansefornemmelser.

I 1918 var det Ernst Moro, professor i Heidelberg, som først beskrev refleksens bevegelsesmønster. Han kalte den selv for Umklammerungsrefleksen, noe som forteller en del av hvordan den opptrer. Refleksen består av en rask serie bevegelser, først ved at armene strekkes ut , deretter beina i noe mindre grad og så et raskt gisp etter luft. Hendene åpnes, som for å ”gripe” og barnet ”fryser” i den stillingen rett før armene krysses over kroppen og barnet skriker til eller gråter.

I de nærmeste ukene etter fødselen er barnet i en meget sårbar situasjon og Mororefleksen er det nyfødte barnets mulighet for å alarmere/varsle om den faren han eller hun fornemmer. Selve påvirkningen og følelsen av tap av kontroll kan være langt mer overveldende enn det vi kan kan forestille oss, og denne perioden stiller krav om en for barnet nær og stabil omsorgsperson.

BARNET SER VERDEN STYKKEVIS OG DELT

Barnets syn er i denne perioden (der hjernebarken enda ikke er aktivt med) preget av øyebevegelser som trekkes henimot det som "fanger" barnets blikk, Det som er lysere, mer skinnende og klart, mot det som beveger seg innenfor synsfeltet, mot en plutselig bevegelse eller endring av lys i utkanten av synsfeltet, for å fikseres på et punkt i objektets utkant. Barnet ser kun små deler av et hele. Etter ca fire måneder, i forbindelse med Mororefleksens hemming, skriver Sally Goddard Blythe, forbedres barnets evne til å opprettholde en sentral fokusering. Lise Eliot beskriver en utvikling av en lengreværende fokusering på et enkelt objekt, som begynner etter ca to måneder. Fokus rettes også gjerne til ansikter og stimuleres av omgivelsens interesse. Lise Eliot (p. 215) forklarer denne fikseringen med at den visuelle hjernebarken arbeider med å overta kontrollen fra hjernestammens visuelle senter, for derved å hemme barnets øyebevegelser mot synsfeltets ytterkanter. Kampen, som foregår, forhindrer barnet å selv "slippe taket i" fikseringene. 

MOROREFLEKSEN UTLØSES AV

lyder, sterke lyder, brå bevegelser, røff behandling, temperaturforandringer og endring av lys, skarpt lys; altså en sansemessig fornemmelse av hva som helst. Den utløses av det som barnet opplever som en trussel, uavhengig om den er reell eller ikke, og det skal heller ikke så mye til. Den utløses lett ved at barnets hode kommer nedenfor ryggradens nivå eller ved plutselige endringer i stilling, dvs. rask eller overraskende endring i likevektsystemet (sentrum vår balanse). 

MOROREFLEKSEN ER VÅR TIDLIGSTE  "FIGHT AND FLIGHT" REAKSJON, og kan utløses også etter at den er integrert, men da ved mer ekstreme farer.

Ved 3-4 måneders alder bør refleksen bare utløses av reell trussel som f.eks. ved fare for kveling eller fare for å miste bevisstheten. Integreringen av av refleksen vises ved mer passende reaksjoner i forbindelse med at

REFLEKSEN OVERGÅR TIL EN VOKSEN OVERRASKELSESREFLEKS eller Strauss-refleks, som betyr at barnet refleksmessig snur seg mot det som skjer/truer, for så å reagere adekvat på det hun eller han oppdager. 

Dersom dette ikke skjer fortsetter Mororefleksen å være aktiv. 

EN GJENVÆRENDE MOROREFLEKS HAR EN AVGJØRENDE VIRKNING PÅ BARNETS EMOSJONELLE UTVIKLING

Problemområder:  Dersom Moro-refleksen fortsetter å være aktiv etter tre-fire måneders alder vil barnet fortsatt være hypersensitiv relatert til et eller flere sensoriske områder, lys, lyd, lukt, smak,berøring. Barnets tilstand vil preges av høynet bevissthet og høynet spenning. Refleksen aktiveres lett, og når som helst, av ulike “overraskelser”, for eksempel en plutselig høy lyd, en rask bevegelse, et plutselig spørsmål med krav om raskt svar, en uventet forandring av noe, og/eller endring av stilling eller balanse. Det kan være vanskelig for barnet å konsentrere seg, han eller hun kan lett bli trøtt. Bare tanken på en en situasjon kan trigge refleksen, og kan medføre at barnet ubevisst, og på ulike måter, prøver å unngå eller trekker seg bort fra slike situasjoner. Balanse- og koordinasjonsproblemer, og derved lett bilsyk, er flere eksempel på langtidseffekter av en aktiv Moro-refleks. Sally Goddard (2005) Reflexes, learning and behavior, A Window Into the Child’s Mind  

Moro-refleksen utløses ved aktivering av det sympatiske nervesystemet, som tilhører det autonoma (selvstyrende) nervesystemet.

Aktiveringen medfører at stresshormoner - adrenalin og kortisol - skylles ut i kroppen og kan føre til en kortvarig utagerende eller stivnet refleksiv reaksjon. Hjertet banker hardere, blodtrykket øker, slimhinnene blir tørrere og aktuelle muskler styrkes. Det kan være at barnet skvetter til, gir fra seg et gisp, et rop eller slår ut med armene og det kan være at barnet i situasjonen hverken klarer å svelge, å tale eller å bevege seg. Noe som kan vise til en viss grad av vedvarende frykt - og paralyserefleks. Stresshormonene kan etterhvert bevirke at kroppen settes i en langvarig eller konstant stresstilstand. Barnet blir lett overbelastet av sansepåvirkninger, spesielt der det er mange mennesker. Et barn med slik problematikk vil senere i livet kunne ha vanskeligheter med å takle forandringer eller situasjoner som medfører økt stress. 



ALT PÅVIRKER ALT

Dersom vi har problemer innen ulike områder som syn, hørsel eller kroppsholdning og balanse vil det på ulike måter påvirke med hvilken letthet Mororefleksen kan utløses og forbli aktiv. Eksempelvis vil en person, som har innskrenket synsfelt, bare ser med et øye, er nærsynt eller har dårlig hørsel, lettere utsettes for overraskelser fordi "faren" som nærmer seg, blir oppdaget så altfor sent. Samtidig bevirker dårlig balanse en usikkerhet, som i seg selv er med på å utløse Mororefleksen. Hjernestammens nerver trår til med sine beskjeder om forsvarsreaksjon, før vi blir det hele bevisst. Det er heller ikke å komme fra at en del av det som kjennetegner en aktiv Mororefleks, kan vise til en ufullstendig integrert Frykt- og paralyserefleks.

KJENNETEGN

Svimmelhet, dårlig balanse og koordinasjon. Adrenalinutmattelse grunnet den lettutløste "fight or flight" reaksjonen.  Hypersensitivitet relatert til plutselige sansepåvirkninger fulgt av refleksive overreaksjoner, både skjulte og åpenbare.

shutterstock_585625493.jpg

SYNSFUNKSJON Vansker med å fange en ball og prosessere noe som kommer raskt imot seg. Øyebevegelsene er umodne og barnet har vansker med å ignorere irrelevant visuell informasjon, som fins innenfor synsfeltet. Vansker med fiksering. Se under SYN om synsutvikling. Dårlig pupillereaksjon (den "åpne" pupillen reagerer langsomt for å lukkes) er iflg Sally Goddard Blythe en av flere langtidseffekter av en aktiv Mororefleks, noe som gjør barnet ekstra følsom mot lys. Hvite ark med svart tekst vil kunne være forstyrrende. Dessuten skriver hun, trøttes barnet under lysstoffrør (fluorescent lys). Se mer informasjon nederst på siden, Iris ...

shutterstock_156566132.jpg

AUDITIV PERSEPSJON Hypersensitivitet relatert til spesifikke lyder og andre sansepåvirkninger. Barnet har vansker med å se bort fra bakgrunnslyder. Lar seg lett distrahere, vansker med auditiv prosessering Sally Goddard Blythe (2009), Attention, Balance and Coordination, p 63

ATFERD som assosieres med en aktiv Mororefleks. Usikkerhet. Du er kanskje til stadighet bekymret eller engstelig. Liker ikke plutselige uventede hendelser, som høy lyd, sterkt lys og/eller overraskelser. Du kan ha vansker med å tilpasse deg og du liker ikke forandring. Oppmerksomhet - du er lett distraherbar. Fysisk engstelig - og unnviker kanskje derfor røffe kontaktidretter. Tendens til å hyperventilere under stress. Vansker med å regulere energinivåer - tendens til å være enten helt på topp eller utmattet. Sally Goddard Blythe (2009), Attention, Balance and Coordination, p 66

MULIGE SEKUNDÆRE psykologiske symptomer: Angst. Gjentatte overdrevne reaksjoner på sansepåvirkning kan føre til anspent muskulatur (kroppspanser) som igjen kan medføre en tendens til å "holde på" følelsene, som igjen kan føre til følelsesmessige utbrudd, og/eller hodepine og fordøyelsesproblemer mm. Vanskene med å regulere den emosjonelle påvirkningen kan resultere i ustabile sinnsbevegelser og humørsvingninger. Mangel på selvtillit kan medføre dårlig selvfølelse, som igjen kan føre til usikkerhet, avhengighet og kontrollbehov.  Sally Goddard Blythe (2009), Attention, Balance and Coordination, p 66-67

Den anspente muskulaturen kan også blant annet forklares med all den kroppslige kontrollen som etableres over tid for å holde orden på synsfunksjon, balanse og koordinering, beherske situasjonen når talen hemmes, den konstante spenningen av hva som kan komme, samt manglende integrering av TLR  og mer ...

MULIGHETER

UTREDNING OG TILTAK

RETT ETTER FØDSELEN, I BARNETS FØRSTE ÅR OG I SMÅBARNSALDEREN KAN VI FOR DET FØRSTE VÆRE FØRE VAR, være tilstede og nære, se og svare, og stimulere barnet best vi kan i dets utvikling. Uansett alder er det meget viktig med mye, men tilpasset, berøring og massasje. Det å ta stille og tydelig på barnet skulder, være nær, kan være med på å berolige en vanskelig situasjon. Etter at barnet er blitt eldre, kanskje er barnet skoleelev siden flere år, og vi kjenner igjen noen av ovenstående kjennetegn og er blitt oppmerksom på og forstått hva dette kan være, at det fungerer både som en hindring og en uforklarlig kamp for barnet, da er det vesentlig å finne frem til tiltak på ulike nivåer. Se under NEVROFYSIOLOGISK PSYKOLOGI

VURDERING AV NEVROFYSIOLOGISK UTVIKLING Dersom resultatet av den nevrofysiologiske undersøkelsen viser at Mororefleksen og flere reflekser er avvikende (dvs fremdeles er tilstede) bør barnet for det første få individuelt tilrettelagte øvelser for hver dag og som følges opp og tilpasses annenhver måned. Vi kan for øvrig anta at dersom Mororefleksen er aktiv vil også andre reflekser være det. Tilrettelagte øvelser gjennomført gruppevis i barnehagen/på skolen hver dag, og helst etter en gjennomført screeningtest, vil, også generelt sett, være meget vesentlig. Se NEVROMOTORISK UMODENHET

Se SYNSFUNKSJONELLE VANSKER

HØRSELSTEST OG LYDTERAPI   Se AUDITIVE PERSEPSJONSVANSKER 

I KLASSEROMMET  er det viktig med ro, god orden, fast struktur og underforstått, forutsigbarhet. Vurdere belysningen, unngå lysstoffrør. Dersom mulig kan barnet også ha den plassen i klasserommet, som er best skjermet for bråk og støy. Bare det å vite om problemet gir oss muligheter for en passende tilnærming og anerkjennende holdning. Og det er godt. For her forholder vi oss til et høysensitivt barn og ved å se på det som er skrevet om de ubevisste reaksjonene kan vi ta hensyn til det på ulike måter. Barnet kan ofte føle seg annerledes og kan ha vanskeligheter med å "passe inn" . I forståelsen av bakenforliggende faktorer og bevisstheten om barnets ofte skjøre selvtillit, vil det være muligheter for læreren å kunne skape tillit lærer og elev imellom. Dette er ikke et barn som ev. er "vanskelig" fordi hun eller han vil være det. Og dette gjelder mange fler enn vi aner. Se SENSITIVITET 

Se under andre VANSKER, og under KARTLEGGING og TILTAK.

EN FORKLARING PÅ MANGLENDE INTEGRERING (av refleksen): Mellomøret inneholder to små muskler, som akkurat som andre muskler kan være mer eller mindre effektive. Den ene muskelen regulerer spenningen på trommehinnen. Den andre muskelen regulerer stigbøylens bevegelighet. Samtidig med at Mororefleksen skal hemmes og endres, skal stapediusrefleksen (stigbøylerefleksen) utvikles. Dersom vi utsettes for en sterk lyd (typ naturlyder) er den ment å fungere som et slags hørselvern, ved å senke påvirkningen med ca 20 dB. Denne samtidigheten i hemming, integrering og tilblivelse kan medføre vansker for begge refleksenes adekvate utvikling. 

Iris (regnbuehinnen), fungerer som øyets "blender" og styrer ved hjelp av to muskler hvor mye lys som kommer inn i øyet. De to musklene styres av det autonome (selvstyrende) nervesystemets parasympatiske og sympatiske nervesystem. Det autonome nervesystem styres først og fremst fra sentralnervesystemets lavere deler; ryggmarg, hjernestamme og hypothalamus, og opererer utenfor vår kontroll. Det sympatiske nervesystemet kalles også "fight and flight-systemet" og setter kroppen i høy beredskap. Når muskelcellene i iris, som påvirkes av dette nervesystemet, trekker seg sammen blir pupilleåpningen større. Det sympatiske nervesystem gjør oss bedre rustet til fysisk kamp, eller flukt, og utløses av angst og stress. Det parasympatiske systemet er der for å gjenoppbygge våre kroppslige resurser og trår til for å senke beredskapstilstanden. Den andre muskelen i iris påvirkes og reduserer derved pupilleåpningen, hjertefrekvensen avtar osv. og roens hormon - oxytocin - utløses. Den aktive Moro-refleksen fungerer som en hindring for en god balanse mellom disse delene av det autonome nervesystemet. 

 Se mer om STNR ATNR TLR