Automatisering - viljestyrte ferdigheter (bevegelse, bevegelsesmønster mm) som, etter observasjon, planlegging og øvelse, utføres ubevisst. Som for eksempel å skrive for hånd, skrive ved å trykke på taster, spille et instrument, legge seg ned, sette seg på en stol, sykle mm.
Avvikende reflekser - 1) Gjenværende aktive primitive reflekser. For eksempel ATNR, STNR og TLR der såkalte medbevegelser utløses som en funksjon av hodets bevegelse. 2) Manglende, eller mangelfullt utviklet posturale reflekser.
Balanse - evnen til å kunne holde kroppens tyngdepunkt innenfor underliggende støttepunkter, både i bevegelse (dynamisk balanse) og i stillestående (statisk balanse).
Dyskalkuli - Ordet dyskalkuli - matematikkvansker - er symbol på en diagnose, og kan forklares som en lærevanske der et barn, med normalt evnenivå og bedre, har vesentlige vansker for å lære grunnleggende matematikk.
Dysleksi - Ordet dysleksi - lesevansker - er blitt symbol på spesifikke lese-og skrivevansker, og et symbol på en diagnose. For at det skal fungere som en diagnosebetegnelse er vi nødt til å ha en del klare definisjoner på hva det er. Fenomenet dysleksi er under stadig behandling og utforskning.
Dysmetri - vanskeligheter med å tilpasse muskelkraft til en vel avveid og myk bevegelse.
Dyspraksi - vanskeligheter med å planlegge bevegelser og å samordne bevegelser i rekkefølge.
Erfaring - (persepsjon -bli varse) består dels av det å sanse og dels av å kode/identifisere det vi sanser. (Det sier i utgangspunktet ingenting om hvordan vi sanser og hvordan vi identifiserer.)
Fenomen - det indre og ytre eksisterende grunnlaget for våre sansemessige erfaringer, som; objekter, mennesker, dyr, planter, deler av et hele, egenskaper, relasjoner, grupper, antall i grupper, ord, forandringer, måleenheter, tidsintervaller, opplevelser, følelser, hendelser, utsagn m.m. (Nyborg, 1994 s.67-70, 229) Innen filosofi er ordet fenomen symbol på ” …tingene, den ytre verden, som de viser seg eller fremtrer for oss, eller som vi erkjenner dem, …” (SNL, 2018) og ”Det som oppfattes av sansene … Av gresk phainómenon som egentlig betyr ´det som viser seg´ …” (de Caprona, 2013, s.119)
Ferdighet - en lært, lagret og rekkefølgeordnet forutsetning for en handling, bevegelse/bevegelsesmønstre (Magne Nyborg), som må gjentas gang på gang dersom oppbyggingen av de nevrale forbindelsene skal fungere. Etterhvert og ved øvelse av handlingen blir tilsvarende ferdigheter automatiserte, slik at vi ikke trenger å være oppmerksom på hver bevegelse eller tenke på selve utførelsen. Automatisering kreves hvis utførelsen av bevegelsene skal være flytende og god.
Ferdighetslæring - i hht til P. M. Fitts, Perceptual-motor skill learning (1964)*, og M. Nyborg (1994); består av tre faser: 1) Kognisjonsfasen - analytisk koding av enkeltleddene og deres rekkefølge i en handling eller hendelse - 2) Imitasjons- og fikseringsfasen - en presis analyse i kognisjonsfasen gir gode muligheter for å imitere handlingen, for å instruere seg selv og for å selv vurdere utførelsen samt få den vurdert under sin "prøving og feiling"- Fikseringen er det valget man til slutt tar for utførelsen, som forhåpentligvis er korrekt eller så korrekt den kan bli kan bli. 3) Etter at handlingens deler og deres rekkefølge er analysert, imitert og fiksert må handlingen øves på, med mange repetisjoner og i lang tid, slik at det er mulig å utføre handlingen uten å bli forstyrret av stressfaktorer.
Finmotorikk - de finere og mer avgrensede bevegelsene som man bruker da man for eksempel skal gripe, tygge, artikulere, skrive, spille instrument, sy, og ellers bruke munn, øyne, hender, føtter, fingrer og tær.
Gravitasjonsutrygghet ( J. Ayres) - dersom balansemekanismen ikke fungerer som det indre gyroskopet det skal, og overvåker og styrer andre systemer i kroppen, vil barnet mangle stabile og trygge sanseopplevelser om sin plass i tid og rom. Dersom et barn er gravitasjonsusikker vil det ikke klare å gjøre hensiktsmessige vurderinger om omgivelsene og heller ikke om seg selv.
Grovmotorikk - kroppens holdning, de store bevegelsene som inngår i for eksempel det å rulle, krype, sitte, gå, hinke og andre forflyttningsbevegelser.
Holdning, kroppsholdning - automatisk stabilitet og hensiktsmessig tilpasning av kroppen i ulike stillinger og ved ulike bevegelser, se muskelspenning.
Koordinasjon - samordning av kroppens bevegelser, mellom venstre og høyre side av kroppen og/eller mellom ulike deler av kroppen. Et samspill av signaler og musklene som trengs i en eller flere bevegelser og bevegelsesmønstre. For å kunne konsentrere oss om det som kreves i øyeblikket (klippe, lese, skrive, kneppe knapper, lytte til undervisning, kjøre bil m.m) er det uhyre viktig å kunne utføre bevegelsene i riktig rekkefølge, vel avveid, samordnet og kontrollert uten å måtte tenke på utførelsen. Se ferdigheter og ferdighetslæring, ovenfor.
Kroppsoppfatning - opplevelsen av vår egen kropp i hvile og i bevegelse. Sansemessig "kart" lagret i hjernen. Se om det å "tegne" det indre kroppskartet, under Berøring.
Lateralitet - sidedominans, spesialisering av funksjoner i henholdsvis høyre og venstre hjernehalvdel. Hver halvdel av storhjernen får sine spesielle ferdigheter. I de første leveårene fungerer hjernehalvdelene hver for seg fordi nerveforbindelsene mellom de to delene ennå ikke er ferdig utviklet. Først etter at fordelingen av de ulike ferdighetene i hver sin hjernehalvdel er gjennomført, vil vi kunne oppfatte at kroppen består av to deler. Jo klarere fordelingen er, og jo bedre ferdighetene er, desto lettere vil samarbeidet mellom hjernehalvdelene fungere.
Motorikk - bevegelse og det å selv forflytte seg, noe både vår proprioseptive og vestibulære sans er en forutsetning for.
Muskelstyrke - muskelstyrke er mulig å trene opp. Jo mer vi bruker muskelen, desto kraftigere og sterkere blir den. Muskelstyrke er noe annet enn muskelspenning/tonus.
Muskeltonus - den muskelspenning - den grunnspenning - som er opparbeidet og nødvendig for å kunne holde kroppen stabil i ulike dagligdagse stillinger, som å sitte uten støtte. Den er konstant tilstede og varierer i forhold til vår våkenhetsgrad. Hypotonus er lav muskelspenning - redusert grunnspenning - med lite kraft og lite utholdenhet, mens hypertonus viser til en anspent kroppsholdning, altså en høynet grunnspenning.
Sansning - er helt grunnleggende for vår erfaring, men forteller oss i utgangspunktet intet.
Soft Signs - tegn på lettere nevrologiske avvik. Dette testes bl.a ved utførelse av ulike sammensatte bevegelser, og ofte brukes også barnenevrologiske test og tester av motoriske funksjoner.