SLIK EN SELV HAR DET,

er det vanlig å tro at alle andre har det. Hvorfor andre ikke blir så slitne eller leser så bra, er bare vanskelig å forstå. Og forklaringen er da gjerne at det er en selv som er dum. For hvordan skal du kunne vite at ikke alle ser hoppende bokstaver, gule prikker på ordene på tavlen og med streker som går rett gjennom, ord som til slutt er en eneste smørje eller bokstaver som beveger seg som maur eller at alt er bare tåkete. Å få en forklaring som kan fortelle at det er øynene som spiller deg et puss, har for mange vist seg å være en enorm lettelse. Forståelig?  

BARNA JOBBER MUSKULÆRT FOR Å FÅ DET TIL. Øyene styrer sitt behov for å se rett.  Anstrengelsene for å få dette til kan imidlertid skape vansker, som vondter, kløe, tretthet, stivhet, spenninger og uro. Spenninger kan også få sitt utløp i grimaser, ulik grad av blunking og spente stemmebånd (heshet). Barnet bruker alt de har og kan, for å få det til, men vet ikke om det selv - og det kan føre til overbelastning av deler av det muskulære systemet. Barnet blir betydelig mer sliten enn det vi egentlig forstår og barnet vet ikke selv hvorfor det er slik. Pauser for å kunne “ hente seg inn” er meget viktig. Pausene er ofte helt avgjørende for at en skoledag skal kunne gjennomføres relativt greit, og med et noenlunde utbytte. Etterhvert vil også, bl.a. grunnet statisk muskelarbeid, spenninger i kroppens muskulatur kunne bygges opp, med de ulike konsekvenser det har.  Vi må være oppmerksomme på sekundære vansker (tilleggsvansker) innen dette, som innen andre områder. 

Bare for å prøve, for å forstå litt om statisk muskelarbeid: Sitt eller stå med din ene arm rett ut i vannrett stilling. Hold den i akkurat stillingen en god stund, minst ti minutter eller til du bare må endre armens stilling. Hva skjer ved statisk muskelarbeid? Med resten av kroppen? Og dette var bare en, eneste gang. Det å endre armens stilling vil hjelpe litt en stund og kan liknes med det å ta på og av briller, som kanskje ikke fungerer godt nok. 

SYNSFUNKSJONELLE VANSKER, som for eksempel samsynsproblem/konvergensinsuffisciens, kan lett bli feildiagnostisert som lærevansker og/eller atferdsvansker. Flere symptomer, som hodepine, tåkesyn, konsentrasjonsvansker, dobbeltsyn og tretthet, kan være aktuelle, også samtidig. Synsfunksjonelle vansker kan også henledes til fortsatt aktive primitive reflekser og vansker med vestibulær/likevektfunksjonen.

Se også denne artikkelen: https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2018/februar/gutter-og-jenters-ulike-synsutvikling-kan-vare-av-betydning-for-resultatene-pa-de-nasjonale-kartleggingsprovene/

Lesevansker. Bokstaver, ord, tall og tallsymboler kan øyensynlig skifte plass, og barnet må bruke mye krefter for å klare å holde synsbildet stabilt lenge nok for å lese ordene og setningene korrekt. Teksten beveger seg, blir tåkete, utydelig. Øynene er heller ikke alltid parate til å lese f.eks. raskt skiftende tekst.

Skrivevansker. Flere handlinger kreves utført samtidig, både ved å lytte eller se på tavlen, analysere ordene, forvandle lydene til bokstaver i riktig rekkefølge, forme bokstavene og å være utholdende. At dette også vil vise seg vanskelig i matematikken, ved å skulle skrive av tall korrekt og mestre å plassere tallsymbolene i riktig kolonne etc. , skulle ikke være vanskelig å forstå.

KJENNETEGN   

SYNSBILDEFORSTYRRELSER, ATFERD OG PLAGER

BOKSTAVER, DELER AV BOKSTAVER OG HELE ORD SKJELVER, FORSVINNER, BYTTER PLASS OG FLYTTER SEG  ned eller opp,  de ”beveger seg som maur”. Hele avsnitt kan flytte seg. Noen ganger ser du selve bevegelsen andre ganger er avsnittet, ordet eller ordene bare et annet sted, eller er der ikke i det hele tatt. Du kan ha vansker ved linjeskift, leser samme linje to eller flere ganger eller du hopper over en linje eller flere.Teksten blir tåkete eller den blir rotete, den får ulike farger, den blir svakere og der kan være gule prikker eller svarte streker i teksten. Det hvite arket med all tekst irriterer. Bokstavene skrives i feil rekkefølge. Tallenes tallsymboler skrives i feil rekkefølge. Tallsymbolene plasseres i feil kolonne når de skrives under hverandre.

Se ulike vansker som kan oppstå relatert til vedvarende/aktive reflekser MORO ( fiksering), TLR (konvergens), ATNR ( følgebevegelse horisontalt/tracking) og STNR (reetablering av binokulært syn ved skifte av avstand/nært - fjernt/ for å se, lese, følgebevegelse vertikalt)

HODET HOLDES SKJEVT.  Hodefølgebevegelser ved lesing. Du begynner kanskje å gjespe, bruker pekefingeren for å ”holde” linjen og hviler hodet i den ene hånden. Du dekker til det ene øyet med en hånd og du klør deg i øyet/øynene. Du beveger kroppen og plasserer boken i ulike stillinger på pulten. Du bruker enhver anledning til å bevege deg rundt i klasserommet og beveger deg mye på stolen. Tar ofte “pauser” av ulikt slag, gynging på stolen, spissing av blyant mm. Innholdet, selv ved lesing av korte tekster, er vanskelig å få med seg.

HODEPINE, VONDT I ØYNENE, VONDT I NAKKEN, VONDT I HELE KROPPEN, URO  tåkesyn, konsentrasjonsvansker, dobbeltsyn og tretthet, også samtidig. Hvilke ulike tilleggsvansker/sekundære vansker som vil komme etterhvert av er avhengig av hva barnet finner frem til for å kunne mestre det hele, hvilke krav som stilles og hvilke tilpasninger som gjøres. Noen barn arbeider intenst og blir stivere og stivere, mens andre ikke klarer å sitte stille og andre igjen gjesper og er slitne og trøtte gjennom hele dagene. Noen kaster opp eller blir kvalme bare av å se et A4 ark med tekst som forventes lest. Noen gir helt opp.

 KJENNETEGN – SYNSFUNKSJONELLE VANSKER   en side med beskrivelser av ulike kjennetegn, som kan relateres til SYNSFUNKSJONELLE VANSKER.

Se også  SYN, DYSLEKSI, PROSESSERINGSVANSKER, BALANSE OG NEVROMOTORISK UMODENHET 

MULIGHETER

UTREDNING OG TILTAK

BARNETS SYNSFUNKSJON KAN KARTLEGGES MED ULIKE  okulær-motoriske tester, Worth’s Four Dot, en leseanamnese, språktester av forskjellig slag. På Senter for Bedre Læring utfører de ulike synsfunksjonelle undersøkelser, som ville være en bra begynnelse, fordi de vet mye om hva dette er og kan forklare sine funn, og ev. behandling. Uansett er det viktig at noen har analysert hvordan for eksempel lesingen foregår hos den som skal undersøkes, og at dette også kan presenteres optikeren. Veldig mange vet ikke noe om det, spesielt når det gjelder barna.  Det anbefales utredning hos optiker og øyelege, bl.a. for å få vurdert ev. sykdomstegn, få vite barnets visus (synsstyrke), få vurdert ev. andre synsavvik, årsaker og ev. brillebehandling. Det er viktig at den optikeren man velger har god kompetanse om samsynsvansker, om synsopplevelser ved lesing og om hvordan lese-og skrivevansker kan arte seg.  (På generelt grunnlag anbefales ikke spesifikk trening av øyemuskulatur, da trening på allerede spent muskulatur er kontraindisert.)  Anamnese mht generell utvikling, sykdommer, interesser osv. samt beskrivelser av barnet i skolen, i andre sosiale situasjoner kan også være viktig.  

LESEANAMNESE ER ET VIKTIG VERKTØY (og noe som læreren selv kan lære å bruke) for å finne frem til hvordan barnet har det og hva som skjer når han/hun leser. Vi må lære oss å spørre og vi må vite noe om hva vi skal være oppmerksomme på. Se LESEANAMNESE  

UNDERSØKELSE AV NEVROMOTORISK MODENHET En undersøkelse av BALANSE og av REFLEKSSTATUS er særdeles viktig. Dersom de synsfunksjonelle vanskene kan henledes til fortsatt aktive primitive reflekser, ev. nevromotorisk umodenhet, er det vesentlig å - via refleksinhiberende øvelser-  bygge opp en bedre fungerende grunnmur, før eller samtidig med andre tiltak. Etter at en fungerende grunnmur er bygget opp, vil andre tiltak være mer effektive og endringen, relatert til synsfunksjon, vil bli mer varig og stabil.

ØVELSESPROGRAM INDIVIDUELT/GRUPPE/KLASSE

Det legges avgjørende vekt på øvelser i forhold til de primitive refleksene. Bevegelser barnet normalt gjør i det første leveåret, er utgangspunkt for øvelsene som skal gjennomføres. Dette blir gjort for å sikre at refleksene modnes fullt og helt og at de som en følge av det integreres nyere funksjoner, der høyere deler av hjernen kan overta kontrollen.   Se NEVROMOTORISK UMODENHET, NEVROFYSIOLOGISK PSYKOLOGI

BRILLEBEHANDLING  Husk at bruk av briller er en form for behandling og at barnet trenger å møte opp hos optikeren - etter bestemte perioder- for å vurdere ev. endringer og dertil ev. tilpasning av nye glass.  Samme "type synsfeil"  kan arte seg svært forskjellig for ulike personer liksom tiden det tar før en ev. endring oppnås, er forskjellig.  

I KLASSEROMMET   

Etter først å ha blitt oppmerksom på og forstått hva dette kan være, at og hvordan det fungerer som en hindring for barnet,  er det vesentlig å finne frem til tiltak på ulike nivåer. Vi er også blitt gitt muligheter for en passende og ikke minst en mer anerkjennende tilnærming til barnet som strever. I tillegg er det viktig med råd om ulike aktuelle behandlingstiltak, inkl. pedagogiske tiltak i undervisningssituasjonen.

Pauser med mulighet for bevegelse, kortere tekster med passende skrifttype- og størrelse, riktig kontrast av bokstaver og bakgrunn (svart-hvitt er ikke alltid det beste) bruk av pc/mac, lydbøker, riktig belysning, unngå blanke leseark, unngå høytlesing dersom eleven ikke helt klart ønsker å lese høyt, bruk av lesebrett, leselinjal. NB! Ikke forlang øyekontakt.  Periodevis kan det å kunne "diktere" for en "egen sekretær" være til god hjelp, slik at barnet får mulighet til å vise sine ferdigheter (også for seg selv) når det gjelder fag, fortellinger og fri fantasi. Bevegelser som man tidligere gjorde i kroppsøvingstimene relatert til kryssing av midtlinjen, som å sette høyre/venstre arms albue mot opptrukket venstre/høyre kne m. fl. Luftpute på stolen. Massasje.

Se under TILTAK